I morgen er det ti år siden det verst tenkelige skjedde. 77 mennesker mistet livet etter to terrorangrep rettet mot Arbeiderpartiet fra en høyreekstremist.

Det er ti år siden han plasserte en bilbombe i regjeringskvartalet som tok livet av 8 mennesker.

Det er ti år siden han ankom Utøya og tok livet av 69 mennesker. De fleste av disse unge engasjerte mennesker med en lys politisk fremtid foran seg.

77 mennesker mistet livet fordi en mann mente Arbeiderpartiet og venstresiden var farlig. At innvandrere ødela Norge og vesten.

Siden 22 juli 2011 har AUF måtte stå i dette hatet alene. 1 av 3 Utøyaoverlevende har mottatt hatmeldinger eller trusler. La det synke inn. 1 av 3 av de overlevende fra et terrorangrep har mottatt hatmeldinger eller trusler. Fordi de overlevde.

La meg gi deg et eksempel på en av meldingene en av de overlevende har mottatt: «Tror det hadde vært best for oss om du hadde blitt på Utøya og ikke overlevd. Synd Breivik ikke traff bedre»

Ikke nok med det, de blir gang på gang anklagd for å «trekke terrorkortet» eller «utøyakortet». Å stå opp mot hat og stå opp mot terror er ikke et politisk kort.

På mandag skal jeg til Utøya sammen med resten av landsstyret i SU for å gjøre klart til alle SU-erene som kommer på tirsdag og skal på sommerleir.

Det blir både tøft og vanskelig, med en så brutal historie som øya har. Men vi er der for å ta øya vår tilbake, for å ha det gøy og for å lære om politikk.

Jeg håper at dette er året hvor Norge våkner opp og står ved AUF sin side. Det handler ikke om politikk, men om solidaritet med det angrepet de opplevde. Vi må slutte å bagitalisere angrepene. Fordi sånn skal ikke et demokrati være, sånn skal ikke Norge være. Vi skal være et land som står samlet uansett politisk mening.

Nå går tankene mine ut til pårørende, overlevende, og AUF.

‍