ANNONSE
Norge trenger olje og gass.
Meld deg inn i FpU
Dette innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Gjør som 200 andre unge og skriv for Jeune

16-åringen som har rukket å være statsråd for en dag, forfatter av tre bøker og en prominent politiker

5.8.2021 14:22
Foto: Plan International Norway, Arina Aamir

Hvordan ser en vanlig uke ut for deg?


Det er veldig mye skole – jeg går siste året på ungdomsskolen nå og skal søke videregående, så snittet mitt er veldig viktig for meg slik at jeg kan komme inn på den videregåendeskolen jeg ønsker. Samtidig er det mye politikk, blant annet er jeg nestleder i Aker Unge Høyre, styremedlem i Sentralt Ungdomsråd, og er nylig blitt valgt til leder av Mangfolds- og Inkluderingskomiteen i Ungdomsparlamentet. Med andre ord går mye av tiden min til nettopp dette, men også til innlegg skriving, skolering med Unge Høyre og bokskriving.


Hvordan får du tid til alt du holder på med?


Jeg tror at om man har et engasjement, så finner man tid til å gjøre det man har lyst til. På samme måte som at mange på min alder spiller håndball, fotball eller driver med dansing, så bruker jeg fritiden min på politikk og tar del i samfunnsdebatten. Jeg har alltid hatt et mål om å gjøre noe for andre, og det at jeg har fått muligheten til det i så ung alder ser jeg heller på som en sterk ressurs enn noe annet.


Du er godt i gang med å skrive bok nummer tre, kan vi få en liten sneak-peak i hva den kommer til å handle om?


Den forrige boka jeg skrev ble lansert i 2017 og heter «En norsk-muslims historie», og i tillegg til dette har jeg skrevet enda en bok som ikke er blitt lansert enda, men som omhandler Kashmir-konflikten og hvordan enkeltmenneskene der blir påvirket.


Den tredje boken jeg har begynt å skrive på vil omhandle negativ sosial kontroll i utviklingsland. Boken tar utgangspunkt i at dette med å skulle få lov til å finne ut av kjønnet til barnet sitt i India ble ulovlig i 1994 fordi flere millioner jenter ble abortert bort da febrene fant ut at de skulle få en jente og ikke en gutt. I tillegg til dette så er samfunnet i mange land, som for eksempel India og Pakistan, bygget opp mot at kvinnen sitt liv skal bli styrt av ulike menn. Først og fremst er det hennes far, og når hun blir gift så er det ektemannen som skal kontrollere livet hennes.


Hvordan jobber du med å skrive bøkene dine når det kommer til informasjonshenting og lignende?


Den første boken min handlet veldig mye om mine egne opplevelser og den begynte jeg å skrive på da jeg var 9 år gammel, så der var det ikke så mye ekstern informasjonsinnhenting, nettopp fordi dette var egne opplevelser om hvordan det er å leve som en norsk muslim i Norge.


I boken om Kashmir derimot tok jeg mye av utgangspunktet fra FN og Unicef sine kilder fordi de er upartiske of troverdig. Det er viktig for meg å bruke slike kilder slik jeg ikke kommer med feilopplysninger i bøkene mine. Mye av fokuset i boken er også rettet mot det skjønnlitterære, samtidig som jeg belyser et problem mange er klar over, men kanskje ikke snakker så mye om.


Hva fikk deg til å begynne å skrive bøker, og hvordan kommer du frem til tema?


Da jeg var 9 år gammel elsket jeg alltid å høre på nyhetene og dagsrevyen. Det var derimot en periode hvor IS hadde en god del terrorangrep, og det jeg la merke til var at hver gang reporterne skulle si noe om IS så brukte de ordet «Islamister». Dette mente jeg satte et stempel på alle muslimer, og for meg som niåring så skulle ikke noen bli kalt «islamister» fremfor «terrorister» fordi jeg mente at ingen terrorister kunne tilhøre en religion – dette blir det samme som å skulle svartmale religionen. Dette påvirket meg blant annet i skolehverdagen hvor jeg fikk spørsmål om jeg støttet IS og det IS gjør på bakgrunn av at jeg er Muslim.


På grunn av dette satte jeg meg ned for å skrive en bok med mål om å vise at det bildet som blir vist av Islam ikke er rett. Jeg er selv muslim og alt jeg ønsker er fred, og det var derfor veldig viktig for meg å vise den riktige siden av Islam, og heller ta avstand fra terroristgrupper og feilaktige fremstillinger.


Hvilke følelser dukket opp når du fikk disse spørsmålene?


Det var vondt fordi jeg ikke helt forstod hvorfor folk stilte meg slike spørsmål. Jeg er født i Norge, har gått i klasse med de samme folkene siden barneskolen, så jeg forstod ikke hvorfor jeg skulle få spørsmål om jeg støtter IS og det de gjør. Samtidig merket jeg at det etter hvert ble nødvendig å svare på disse spørsmålene til tross for at jeg ble provosert.


Jeg mener det er viktig å informere og gi mer kunnskap til de som har fordommer eller er noe uvitende. Dette ble også mer synlig etter at jeg begynte å ta en aktiv del i samfunnsdebatten. Det er tydelig at det er veldig mange som har fordommer og ikke vet så mye om religionen Islam, men som likevel har mange tanker rundt religionen. Derfor er det også veldig viktig å erstatte disse fordommene med kunnskap.


Du har meldt deg inn i Unge Høyre, hva er bakgrunnen til denne beslutningen, og hvor kommer engasjementet ditt fra?


For meg er politikken blitt en kanal hvor jeg kan gjøre livet til andre mennesker litt enklere, og hvor jeg kan belyse temaer som angår menneskerettighetsbrudd med tanke på negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og lignende i samfunnet. Vi har mange utfordringer i det Norske samfunnet, og da er det viktig å finne en kanal man kan gå gjennom for å forsøke å endre uønskede holdninger.


Jeg startet med å finne ut om Rødt var partiet for meg fordi jeg hadde virkelig ikke lyst til å være enig med mamma og pappa som begge er medlemmer i Høyre. Jeg innså derimot ganske fort at Rødt ikke var noe for meg. Dermed gikk jeg over til å sjekke ut andre partier slik som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. Det som til slutt fikk meg til å velge Høyre var verdispørsmålene som omhandler utvikling og bistand – det å ta vare på hvert enkelt menneske i samfunnet, og gi hver enkelt friheten og muligheten jeg mener man trenger i hverdagen.


Hva er hjertesaken din?


Menneskerettigheter er noe jeg brenner for, men også barns rett til utdannelse, og spesielt jenters rett til utdannelse i verden. Om barn får utdannelse så gir det dem evnen til å kunne skille mellom rett og galt, de kan få en tryggere fremtid og det gir et godt utgangspunkt for veien videre. Om barn ikke får denne muligheten er terskelen for at de havner på avveie lavere – deltakelse i terrorisme kan være et eksempel på dette.


Hvordan er det å stå i det når du opplever trusler og hets etter å ha engasjert deg i samfunnsdebatten?


Når det gjaldt SIAN debatten mot Lars Thorsen på TV2 så forventet jeg noe hets og hat, men at det kom til å bli trusler forventet jeg ikke. Jeg innså etterhvert at disse gamle mennene som snart «pusher 50» ikke har noe annet mål enn å bruke hersketeknikker i et forsøk på å tie meg. Jeg bøyer meg derimot ikke for hersketeknikker, så for at de ikke skulle få viljen sin så begynte jeg å ta en enda større del i samfunnsdebatten.


Du har tidligere uttrykt i Vårt Land at SIAN har for lite kunnskap og for mye fordommer mot Islam, mener du at det er slik i samfunnet generelt?


Enkelte steder vil jeg si at ja, det er det, men da handler det igjen om at læreplanene må endres. Allerede fra tidlig alder må vi lære mer om hva Islam egentlig innebærer, ikke bare at Muslimer følger de fem søylene eller at Muslimer tror på Allah. Læreplanene trenger også mer informasjon om hva Muslimer mener om ulike ting, og det er noe den nye handlingsplanen som ble lansert i 2020 retter mer lys mot. Blant annet belyser handlingsplanen Muslimer i arbeidslivet og fordommer, samt stereotypiske holdninger rettet mot dette.


Alle skal ha de samme mulighetene uavhengig av etnisitet, religion og hudfarge. Uavhengig om du heter Ola, Aisha eller Fatima. 

Forhåpentligvis så kan handlingsplanen være med på å erstatte mange av disse fordommene med kunnskap.


Du nevnte handlingsplanen og hva regjeringen og stortinget kan gjøre, men hva kan vi som enkeltindivider gjøre?


Handlingsplanen er skapt for å minske fordommer og for å skape et samfunn med toleranse og respekt for hverandres ulikheter. Min anbefaling er å snakke med muslimene, bli kjent med de, og prøv å legg stereotypene og fordommene på hylla. Det er ikke sikkert de muslimene du kjenner mener det du tror, eller at alle mener akkurat det samme – tolkninger varierer, og dette på lik måte som for eksempel innenfor Bibelen og Toraen.


Du møtte Malala da du var 9 år, er hun et forbilde for deg fremdeles?


Malala var en stort forbilde en god periode, og er nok det fremdeles. Hun var den første jeg begynte å se opp til fordi at hun hadde sterke meninger og hun ga seg ikke, selv om hun ble skutt på og truet. Jeg så opp til det hun gjorde, blant annet kampen hennes for jenters rett til utdanning. Nå som jeg har blitt litt eldre derimot, så ser jeg mer og mer opp til måten hun ikke ga seg på. Hun lot ikke de som skjøt henne få viljen sin, og i likhet med henne så kommer jeg heller ikke til å la de som hetser meg få viljen sin. 


Jeg vil fortsette å uttale meg rundt kontroversielle temaer og om folk har noe imot det så forventer jeg saklig tilbakemeldinger, ikke personangrep.


Hvilke forbilder har du nå?


Akkurat nå har jeg to veldig store forbilder politiske forbilder. Jan Tore Sanner fordi han er så jordnær og imøtekommende, i tillegg til at han er dyktig og flink. Om jeg skal fortsette i politikken så har jeg lyst til å bli en politiker som han.


Siv Jensen er også et forbilde – jeg ser opp til debatteknikkene hennes. Til tross for at jeg kan være uenig i noe av det hun sier, så er hun utrolig dyktig når det kommer til dette med debatt og måten hun alltid ordlegger seg på, samt formidler et budskap på.


Hvor ser du deg selv om 5 år?


Det er et veldig vanskelig spørsmål, men akkurat nå så tenker jeg at om fem år, så studerer jeg Rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Utover dette det så har jeg veldig lyst til å fortsette å ta en aktiv del i samfunnsdebatten og politikken, men hva som skjer, det får tiden vise.


Har du noen råd til andre unge som er samfunnsengasjerte?


Stå på og gjør det du har satt deg mål for - ikke la deg stoppe av hets og hatmeldinger. Det å skulle ytre seg som ung samfunnsdebattant kan bringe med seg mye hatmeldinger, hets og sjikane, men man må ikke gi seg. Gir du deg får de som hetser viljen sin, og det kan de ikke.


Spørsmål fra publikum:

Hva er dine meninger om at klimaforkjemperne tapte saken mot regjeringen i høyesterett?


Det er et veldig vanskelig spørsmål, men jeg mener det var riktig at denne saken ikke gikk igjennom, fordi Høyesterett og domstolene skal bedømme basert på lovene Stortinget vedtar. Dette var mer en politisk sak enn en sak som omhandlet rettssystemet. Om Natur og Ungdom hadde fått viljen sin så mener jeg det hadde det vært å ta et steg tilbake – da hadde rettssystemet sluttet å dømme basert på Norges lover, men heller basert sine meninger og tanker på hvordan samfunnet skal styres.


Hvordan er det å være politiker?


Jeg ser på meg selv som en menneskerettighetsforkjemper, ikke politiker. Mitt ønske er å gjøre hvert enkelt menneske sitt liv bedre. Dermed er det viktig for meg å gå gjennom enten gjennom politiske organisasjoner eller andre kanaler for å kunne få frem mine tanker og meninger på hvordan et samfunn burde være og hvordan folk skal få leve sine liv.


Hva kan du tenke deg å jobbe med etter endt utdanning?


Jeg har lyst til å bli advokat, men om enten jeg blir forsvarsadvokat eller menneskerettighetsadvokat vet jeg ikke enda. Når det kommer til politikken derimot så tar jeg det litt som det kommer – usikker på om det er politiker jeg blir til slutt, det får tiden vise.

Klar for litt trygling?

Du kan støtte studentene bak Jeune ved å vippse det du vil til #665544, slik at vi kan fortsette å løfte frem unge stemmer. 20kr er mer enn nok!

Du kan også støtte oss ved å følge oss på Instagram.

Siste: