Stilling
Nostrum
Debitis
Jeune.no («skjønn») er et studentdrevet talerør for unge. Gjør som over 300 andre unge og skriv for Jeune.

– Det hjelper ikke å ti stille og kalle hverdagsrasisme for «svart humor»

9.1.2022
For drøyt et år siden inviterte ekstreme Trump-supportere, konspirasjonsteoretikere, nynazister og andre høyreekstremister seg selv inn til en udemokratisk fest hos den amerikanske kongressen. Dette angrepet på vestlig demokrati oppsto ikke i et vakuum og den tilhører ikke bare den amerikanske boblen.
No items found.
Kristoffer Nesse, Rød Ungdom
Dette innlegget er skrevet av
Foto: Tyler Merbler, (CC BY 2.0)

I hele Europa ser vi en meldems- og stemmevekst hos grupper som er slektninger med fascistiske partier fra 1920-tallet i alle kategorier utenom navn. I Tyskland fikk partiet «Alternativet für Deutschland» (AfD) 10.1% i valget 2021. Partiet har flere koblinger til nynazistiske grupper, og bruker liknende retorikk som nazipartiene før krigen. I Frankrike har ytre høyres vekst ført til at en av favorittene til å erstatte sittende president Macron i det franske valget - nykommeren Eric Zemmour fra Reqonqûete. Zemmour blir sammenliknet med Trump og har hjertesaker som inkluderer nasjonalistiske, klassefiendtlige og innvandringsfiendtlige prioriteringer. På nasjonale meningsmålinger er det antatt at han får 14% stemmer til april 2022.  Ideologier som etter andre verdenskrig ble sett på som et problem, har nærmest blitt stuerene.

Denne veksten manifesterer seg ikke av seg selv. Disse ideene vokser når de ikke blir undertrykket. Slik er det. Den største andelen av de som stemte på nazistene på 30-tallet var misfornøyde arbeidere i middelklassen. Mistillitten til staten og demokratiske prosesser ble svekket da, som den gjør nå i meningsmålinger. Hvordan den misfornøyselsen oppstår kan sikkert noen klokere enn meg svare på, men poenget mitt er som følgende.

Når frustrasjonen oppstår ser man etter syndebukker. Disse syndebukkene blir ofte marginaliserte grupper som etniske minoriteter eller andre minoritetsgrupper. Vår jobb som et inkluderende samfunn er å hindre at ideologier som bygger på et hat ovenfor slike grupper får blomstre. Da hjelper det ikke å ti stille og kalle hverdagsrasisme for svart humor. Det hjelper heller ikke å demonisere motdemonstranter i frontlinjen mot organisasjoner slik som SIAN. Grupper som sprer hatefull retorikk må kunne protesteres mot. Jeg har ikke hørt ordet «jøde» bli brukt som skjellsord siden jeg var ni. «Jævla homo» har vært favoritten som ble brukt rundt meg i min ungdom. Plutselig har det igjen blitt mer vanlig å bruke skjellsord basert på innfødte karakteristikk som folk ikke kan noe for. Desto mer vi ikke stanser slike manifestasjoner av hat, jo mer normalisert blir det å spre hat. Slik er hvertfall min forklaring på hvordan hatefulle partier som er dannet på et behov for å skille folk vokser.


Den antirasistiske kampen har kommet langt med eksperimenter som kvoteringsordningen i Oslo som kan minske sannsynligheten for etnisk diskriminering blant politiet. Det er en stor seier, men hver enkelte må hele tiden være oppmerksomme på hatefull retorikk rundt seg. Ikke la din nærmeste venn som føler seg utelatt falle for fristelsen - nemlig å skylde på én eller flere grupper minoriteter for hens legitime problemer og følelser!


Tro det eller ei, men om denne hatefulle ideologien vokser noe særlig mer, står demokratiet i fare og det vil definitivt være skadelig for deg også. En ideologi bygget på frykt og ekskludering vil aldri bli eksklusiv nok, da står vi alle i fare om den vinner. Derfor er det faktisk selvforsvar å stå opp imot hverdagsrasisme og diskriminering, hver eneste dag. Bruk stemmen din mens du fremdeles kan, stå opp imot hat, for alle berørte og for demokratiet!

Vipps til #665544 for å støtte studentene bak denne nettsiden.